Hopp til innholdet

Sykdommer

God helse er avgjørende for hestens velvære. Få innsikt i vanlige sykdommer, hvordan de oppdages og forebygges gjennom riktig stell og oppfølging.

Vi gjør oppmerksom på at dette er «work in progress» så feil og mangler kan forekomme, men vi jobber sakte men sikkert mot et komplett og korrekt bibliotek av hestekunnskap.

Halt hest

Vi skiller mellom utgangshalt og bøyehalt.

  • Utgangshalt: Hesten halter uten noen form for provokasjon.
  • Bøyehalt: Hesten halter etter provokasjon av ledd. Hesten kan være bøyehalt uten å være utgangshalt. Den kan også være begge deler.

Vi graderer halthet fra 0-5 grader.

  • 0 grader – Ingen reaksjon eller halthet
  • 1 grad – En svak halthet
  • 2 grader – tydelig halthet
  • 3 grader – svært tydelig, hesten kan ha problemer med å gå, ofte utgangshalt
  • 4 grader – ekstremt halt, også svært utgangshalt
  • 5 grader – Her er hesten så utgangshalt at den vil ikke klare å stå på foten, eller gjennomføre en bøyprøve

Diagnosen stilles vanligvis av veterinær gjennom:

  • Mønstring på hardt underlag
  • Longering på hardt underlag
  • Bøyeprøver – Provokasjon av ledd
  • Bedøvelse – Bedøver ett ledd/område om gangen
  • Røntgen, ultralyd eller scintigrafi – for å vurdere strukturelle skader.
  • Blodprøver – ved mistanke om infeksjon eller systemisk betennelse.

Mønstring og longering

Halthet vises best i trav på hardt underlag. Man kan enten bruke mønstring på rett spor eller longering på bøyd spor.

Mønstring skjer ved at noen løper med hesten i trav rett fram, og tilbake igjen. Dyrlegen står da rett bak / foran hesten, og ser hvilken fot / føtter hesten halter på.

Longering i trav viser ofte haltheter bedre enn mønstring, da et bøyd spor legger større belastning på leddene. Her kan man oppleve at hesten er haltfri den ene veien, og halt den andre veien. Man får også generelt et bedre inntrykk av hestens bevegelsesmønster.

Man kan også longere i galopp for å få et større inntrykk av bevegelsesmønster.

Bøyeprøve

Den mest vanlige måten å undersøke en halt hest på er noe som heter bøyeprøve.

En bøyeprøve går ut på at veterinæren bøyer et spesifikt ledd eller leddparti (for eksempel kodeledd, hase eller kne) i en viss tid (ofte 30 sek til 1 minutt), og deretter observerer hestens bevegelse i trav umiddelbart etterpå.

Man kan bøye hele beinet på en gang, eller ledd for ledd.

Deretter vurderes resultatet fra 0-5 grader, (se skala lenger opp.)

Det er svært mange hester som fungerer godt i sporten som har milde utslag på bøyeprøver. Det betyr at så lenge den ikke er utgangshalt, fungerer fint og har lite utslag på bøyeprøven, KAN dette fungere godt for hesten over lang tid. Det er dog alltid best at de ikke har noe utslag på bøyeprøver, da et utslag kan indikere en leddbetennelse som i verste fall utvikler seg til noe mer alvorlig over tid.

En hest som fungerer dårlig og protesterer mye under ridning kan ofte gi utslag på bøyeprøver. Dette er derfor en fin metode for å få ett inntrykk av hestens tilstand og status.

Dog er bøyeprøver basert på en viss grad av synsing, så det vil aldri være et nøyaktig måleredskap uten å se sammenhengen med hestens øvrige prestasjoner og samarbeidsvilje.

Bedøvelse

Hvis hesten halter og man er i tvil om dette skyldes kneet eller koden, kan man legge en bedøvelse i f.eks. koden for å bekrefte eller avkrefte at det faktisk er koden som er årsak til halthet. Vi anbefaler sterkt å benytte bedøvelse, da man uten dette gambler litt med diagnosen. Men det er tidkrevende og mer kostbart. Dog kan det bli billigere på sikt, hvis det viser seg etter noen uker at man har behandlet feil ledd.

Leddbetennelse

En veldig vanlig årsak til halthet hos hest er betennelse i et ledd.

En hest som halter på grunn av betennelse i et ledd, har sannsynligvis utviklet leddbetennelse (artritt). Dette er en relativt vanlig årsak til halthet hos hester, og kan skyldes flere faktorer. Her er en oversikt over årsaker, symptomer, diagnose og behandling:

📌 Årsaker til leddbetennelse hos hest

  • Traume eller overbelastning – for eksempel etter hard trening eller vridning av ledd.
  • Infeksjon – bakterier kan komme inn i leddet via sår, injeksjoner, eller blodbanen (septisk artritt).
  • Degenerative forandringer – som ved slitasjegikt (osteoartritt).
  • Autoimmune reaksjoner – sjeldnere, men kan skje.

🔍 Symptomer på leddbetennelse

  • Halthet – ofte akutt, men kan også komme snikende.
  • Hevelse i leddet
  • Økt varme og ømhet over det aktuelle leddet.
  • Nedsatt bevegelighet – hesten kan vegre seg for å belaste beinet.
  • Stivhet, spesielt etter hvile.

💉 Behandling

Behandlingen avhenger av årsaken:

  • Hvile og beite – viktig for å redusere belastning på leddet.
  • Anti-inflammatoriske medisiner (NSAIDs) – som fenylbutazon eller meloksikam.
  • Leddbehandling – injeksjon med kortikosteroider og/eller hyaluronsyre.
  • Antibiotika – ved infeksjon.
  • Kirurgisk skylling (artroskopi) – i alvorlige eller infiserte tilfeller.
  • Rehabiliteringstrening – gradvis opptrening etter hvile.

🐴 Prognose

  • Mild til moderat betennelse har god prognose med riktig behandling.
  • Infeksiøs artritt er alvorlig og krever rask behandling.
  • Kroniske tilstander kan kreve langsiktig oppfølging og tilrettelegging.

Kolikk

Kolikk er en samlebetegnelse for magesmerter hos hest og er en av de vanligste og mest alvorlige helseutfordringene. Tilstanden kan variere fra milde tilfeller til livstruende situasjoner som krever akutt veterinærhjelp.

🚨 Symptomer på kolikk

Symptomene varierer avhengig av årsaken og alvorlighetsgraden, men vanlige tegn inkluderer:

🔸 Milde symptomer:

  • Uro og irritabilitet
  • Kikker mot eller sparker mot magen
  • Ruller med overleppen (flehmen-respons)
  • Svett uten grunn
  • Tap av appetitt

🔸 Moderat til alvorlige symptomer:

  • Ruller seg gjentatte ganger
  • Står og sparker mot magen
  • Strekker seg som om den skal urinere, men gjør det ikke
  • Kraftig svetting og rask pust
  • Høy puls (over 50 slag per minutt)
  • Ingen eller svært få tarmlyder

🩺 Vanlige årsaker til kolikk

1️⃣ Fôringsrelaterte årsaker

  • Brått fôrskifte – rask overgang til nytt høy eller kraftfôr kan forstyrre tarmfloraen.
  • For lite grovfôr / for mye kraftfôr – for mye stivelse kan gi gassopphopning og forstoppelse.
  • Dårlig kvalitet på fôret – muggent eller støvete høy kan irritere tarmen.
  • Utilstrekkelig vanninntak – spesielt om vinteren, kan føre til forstoppelse.

2️⃣ Gasskolikk (Tympanisk kolikk)

  • Oppstår når det dannes for mye gass i tarmen.
  • Kan skyldes hurtig inntak av grovfôr eller fôr med høy sukkerandel.
  • Gir oppblåst mage og sterke smerter.

3️⃣ Forstoppelseskolikk

  • Oppstår når tarminnholdet blir for tørt og hesten ikke klarer å få det ut.
  • Vanlig ved for lite vanninntak eller høy andel tørr grovfôrrasjon.
  • Typisk i vinterhalvåret.

4️⃣ Sandkolikk

  • Hester som beiter eller spiser på sandholdig mark kan få opphopning av sand i tarmen.
  • Gir mild, men kronisk kolikk over tid.
  • Diagnostiseres ofte ved «sandprøve» i gjødsel.

5️⃣ Tarmdreining / Tarminvaginasjon (Akutt, livstruende)

  • Når en del av tarmen roterer eller folder seg inn i seg selv, kan det stoppe blodtilførselen.
  • Dette krever øyeblikkelig operasjon og kan være dødelig uten rask behandling.

🆘 Hva gjør du hvis hesten får kolikk?

1️⃣ Observer symptomene nøye

  • Er hesten rastløs? Ruller den? Har den høy puls?
  • Lytt etter tarmlyder (bruk øret mot flanken).

2️⃣ Ta vekk fôr og gi tilgang til friskt vann

  • Ikke gi mat før kolikksymptomene er avklart.
  • Oppmuntre hesten til å drikke.

3️⃣ Gå med hesten hvis den virker urolig

  • IKKE la hesten rulle hvis du mistenker tarmslyng.

4️⃣ Kontakt veterinær tidlig!

  • Kolikk kan forverres raskt, så ikke vent for lenge.

5️⃣ Ikke gi smertestillende uten å snakke med veterinæren

  • Dette kan maskere symptomene og gjøre diagnosen vanskeligere.

🛡️ Forebygging av kolikk

✔ Fri tilgang til rent vann – minst 30-40 liter per dag.
✔ Gradvis overgang til nytt fôr – minimum 7-10 dager.
✔ Tilpasset kraftfôr – gi små porsjoner fordelt utover dagen.
✔ God grovfôrkvalitet – unngå støvete eller muggent høy.
✔ Regelmessig mosjon – bevegelse fremmer god tarmfunksjon.
✔ Saltstein tilgjengelig – stimulerer væskeinntak.
✔ Unngå at hesten spiser sand – bruk høynett eller fôr i boks ved sandholdig underlag.

Kolikk kan være en alvorlig tilstand, men med riktig forebygging og rask handling kan risikoen reduseres betydelig.

Sårstell

Sårstell på hest er viktig for å forebygge infeksjoner og sikre god tilheling. Her er en grunnleggende guide til sårstell:

1. Vurder såret

  • Se om såret er overfladisk eller dypt.
  • Sjekk om det blør mye, om det er hevelse eller tegn til infeksjon (varme, rødhet, verk).
  • Hvis såret er dypt, ligger nær en leddstruktur eller har kraftig blødning, kontakt veterinær.

2. Rengjøring

  • Skyll såret med rent vann eller fysiologisk saltvann.
  • Bruk eventuelt en mild sårvask (som klorheksidin eller jodløsning) for å desinfisere.
  • Unngå sterke kjemikalier som kan irritere vevet.

3. Fjerne skitt og rusk

  • Bruk en steril kompress for å tørke forsiktig bort smuss.
  • Hvis fremmedlegemer sitter fast, kontakt veterinær.

4. Desinfisering og beskyttelse

  • Påfør antiseptisk spray for å forebygge infeksjon.
  • Du kan også bruke honning.

5. Bandasjering (hvis nødvendig)

  • Hvis såret er på et utsatt sted (som bein), kan det være lurt å bandasjere for å beskytte det.
  • Bruk en steril kompress over såret, legg på polstring og fest med en elastisk bandasje.
  • Ikke stram for hardt, da det kan hindre blodsirkulasjonen.

6. Daglig oppfølging

  • Sjekk såret daglig for tegn til infeksjon.
  • Skift bandasje regelmessig om nødvendig.
  • Hold hesten i rent miljø for å unngå forurensing.

7. Når bør veterinær kontaktes?

  • Hvis såret er dypt, nær ledd eller sene.
  • Hvis det oppstår hevelse, varme, rødhet eller puss.
  • Hvis hesten viser tegn på halthet eller smerte.
  • Ved store blødninger som ikke stopper.


8. Sår på bein vs kropp

Hesters evne til å gro uten infeksjon er betydelig større på kroppen enn på beina. Det blir lett infeksjon i sår på bein, spesielt til raser som fullblods/varmblods. Raser som fjording og ponnier har ofte større evne til å gro så på egen hånd.

9. Penicillin

Ofte må sår på bein behandles med penicillin. Dette gjelder spesielt om hesten hovner opp veldig og får såkalt lymfangitt. 

10. Forskjellig medikamenter

Jod: Desinfiserende og rimelig da det blandes ut i vann. Du kan bruke en halvlitersflaske, og bland slik at fargen ser ut som en lys cola. OBS: Ren jod er etsende og farlig og bruke! Det MÅ blandes ut!

Klorhexidin: Desinfiserende som kan kjøpes på apotek.

Blåspray: Antiseptisk spray som kan sprayes på overfladiske sår.

Manuka-honning: Honning har lenge vært brukt til sårbehandling, også på hester. Den har naturlige antibakterielle egenskaper og kan bidra til raskere sårtilheling.

🍯 Antibakteriell effekt – Honning inneholder hydrogenperoksid og andre stoffer som hemmer bakterievekst.
🛡️ Beskytter såret – Danner en barriere mot infeksjoner.
💧 Fuktighetsbevarende – Hindrer at såret tørker ut og sprekker.
🔄 Fremmer tilheling – Reduserer betennelse og stimulerer vevsdannelse.

Utstyr til stall-apoteket

Et godt utstyrt stall-apotek er viktig for å kunne håndtere småskader, sykdom og akutte situasjoner før veterinær ankommer. Her er en liste over det viktigste du bør ha i stallapoteket:

1. Sår- og skadebehandling

🩸 Desinfeksjon:

  • Klorheksidin (0,05 % løsning)
  • Jodløsning (f.eks. Betadine)
  • Saltvann (steril, til skylling av sår)

🩹 Sårpleie:

  • Sterile kompresser
  • Bomull eller gasbind
  • Sårsalve (f.eks. Manuka-honning, sinksalve)
  • Sårspray (antiseptisk)

🩼 Bandasjemateriell:

  • Selvheftende bandasjer (Vetrap)
  • Bandasjevatt eller polstringsbandasjer
  • Elastiske støttebandasjer
  • Plastertape
  • Gaffatape

2. Hovpleie

🐴 Hovrelaterte produkter:

  • Hovkniv og hovrenser
  • Hovtjære eller antibakteriell hovpleie (for mugg og sur stråle)
  • Hovbandasje

3. Smertestillende og førstehjelp

💊 Medisiner (etter avtale med veterinær!):

  • Metacam eller Finadyne (smertestillende og betennelsesdempende)
  • Buscopan (mot kolikksymptomer)
  • Aktivt kull (ved forgiftning)

🌡️ Andre nødvendigheter:

  • Digitalt termometer (normaltemp: 37,5–38,2 °C)
  • Stetoskop (for å lytte på tarmlyder og puls)
  • Saks og pinsett
  • Hansker (engangs, sterile)
  • Brems

Hovbyll

Hovbyll er en smertefull infeksjon i hoven, der bakterier trenger inn og danner en pussholdig opphopning (byll). Dette skaper trykk og sterke smerter, noe som ofte resulterer i plutselig og kraftig halthet.

🦠 Årsaker til hovbyll

1️⃣ Små sår eller sprekker i hoven

  • Skader i sålen eller hvitlinjen kan slippe inn bakterier.
  • Kan oppstå ved tråkk på stein, spiker eller skarpe gjenstander.

2️⃣ Dårlig hovhelse

  • Sprø eller sprukne høver gir lettere inngang for infeksjoner.
  • Dårlig hovhygiene (møkkete underlag) kan øke risikoen.

3️⃣ Fuktige forhold

  • Veksling mellom vått og tørt vær kan gjøre hovene mykere og mer utsatt.
  • Gjørme, urin og skitt kan bidra til bakterievekst.

4️⃣ Trykk eller slag mot hoven

  • For eksempel etter en kraftig steintråkk.

🚨 Symptomer på hovbyll

🔸 Plutselig, kraftig halthet – ofte så alvorlig at hesten knapt vil tråkke ned.
🔸 Varm hov – økt blodtilførsel pga. betennelse.
🔸 Sterk digitalpuls – kan kjennes som en tydelig pulsering ved kodeleddet.
🔸 Hoven kan hovne opp – i alvorlige tilfeller kan hevelsen gå oppover beinet.
🔸 Trykkfølsomhet – hesten reagerer hvis du trykker på sålen eller hovveggen.

💡 Ofte forvekslet med forfangenhet, men hovbyll gir vanligvis halthet i kun ett ben.

🆘 Behandling av hovbyll

1️⃣ Finn og åpne byllen

  • En hovslager eller veterinær må skjære et lite hull for å slippe ut pusset.
  • Åpning gir umiddelbar lindring fordi trykket reduseres.

2️⃣ Rens og desinfiser

  • Bruk varmt vann med grønnsåpe eller jodoppløsning for å rense området.
  • Unngå aggressive kjemikalier – kan skade det friske vevet.

3️⃣ Bandasjering

  • Legg på en våtvarm omslagspakning (f.eks. med potetmel eller Animalintex) for å trekke ut rester av infeksjonen.
  • Bytt bandasje daglig til såret er rent.

4️⃣ Hold hoven tørr og ren

  • Hesten bør stå på tørt underlag for å unngå ny infeksjon.

5️⃣ Smertelindring og eventuelt antibiotika

  • Veterinæren kan gi smertestillende og antiinflammatoriske medisiner (f.eks. Bute).
  • Antibiotika brukes sjelden, kun hvis infeksjonen sprer seg i beinet.

🛡️ Forebygging av hovbyll

✅ Regelmessig hovstell – sørg for balansert hovtrim hver 6.-8. uke.
✅ Rene og tørre bein – unngå langvarig opphold i gjørmete eller skitne paddocker.
✅ Gå over beitet – fjern skarpe gjenstander som kan skade hovene.
✅ Fôr for god hovhelse – biotin og sink kan styrke hovhornet.

📌 Oppsummering

🔴 Hovbyll gir plutselig, kraftig halthet.
🔴 Årsaken er ofte bakterier som trenger inn i hoven via små sår eller sprekker.
🔴 Behandlingen innebærer å åpne byllen, rense og bandasjere til den er helt tørr.
🔴 Forebygging handler om god hovpleie, rent miljø og balansert hovtrim.

Forfangenhet 

Forfangenhet er en smertefull og alvorlig tilstand som rammer hovene hos hester. Det oppstår når lamellene i hoven, som fester hovkapselen til hovbeinet, blir betente og svekket. I alvorlige tilfeller kan hovbeinet rotere eller synke, noe som kan føre til varig skade eller i verste fall avlivning.

🩺 Hva skjer ved forfangenhet?

Hovens lameller fungerer som en «borrelås» som holder hovbeinet på plass inne i hoven. Ved forfangenhet blir disse lamellene betente, hovne og skadet. Dette kan føre til:

  • Sterke smerter og halthet
  • Økt puls i beina (digitalpuls)
  • I alvorlige tilfeller: Rotasjon eller senkning av hovbeinet

🚨 Symptomer på forfangenhet

💡 Tidlige symptomer:
🔸 Stiv gange eller motvilje mot å bevege seg
🔸 Økt digitalpuls i kodeområdet
🔸 Varme i hovene

💡 Moderat til alvorlig forfangenhet:
🔸 Står med vekten bakover for å avlaste frambeina («forfangenhetsstilling»)
🔸 Rask forverring av halthet
🔸 Liggende mer enn normalt
🔸 Hovvegg kan bli løsere eller miste form
🔸 Eventuelt blodgjennomslag i hovveggen (røde ringer)

💥 Alvorlige tilfeller:

  • Hovbeinet kan rotere eller synke – livstruende tilstand
  • Kan føre til kronisk forfangenhet, som krever livslang tilrettelegging

🦠 Vanlige årsaker til forfangenhet

1️⃣ Fôringsrelaterte årsaker (metabolsk forfangenhet)

🍬 For mye sukker og stivelse – plutselig inntak av kraftfôr, frodig vårbeite eller for søtt høy.
🩸 Hormonelle lidelser – hester med EMS (Equine Metabolic Syndrome) eller PPID (Cushings) har høyere risiko.
💧 Hurtig fôrskifte – kan skape ubalanse i tarmfloraen og frigjøre giftstoffer i blodet.

2️⃣ Belastningsforfangenhet

🐴 Oppstår når en hest overbelaster ett ben, f.eks. ved skade i det andre benet.

  • Hesten legger for mye vekt på ett ben, noe som forstyrrer blodtilførselen i hoven.

3️⃣ Giftstoffindusert forfangenhet

☠ Kan utløses av alvorlige infeksjoner eller forgiftning (f.eks. etter følling eller diaré).

🆘 Hva gjør du hvis hesten blir forfangen?

1️⃣ Fjern årsaken (stopp tilgangen til kraftfôr/beite umiddelbart).
2️⃣ Ring veterinæren – forfangenhet kan bli alvorlig raskt.
3️⃣ Sett hesten på mykt underlag – bruk gummiunderlag eller tykt lag med sagflis.
4️⃣ Kjøl ned hovene – kaldt vann (10–15 °C) kan redusere betennelsen.
5️⃣ Gi smertelindring – veterinæren kan gi betennelsesdempende medisiner.
6️⃣ Bruk spesialbeslag eller såler – for å avlaste trykket i hovene.

🛡️ Forebygging av forfangenhet

✅ Beitekontroll – begrens tilgang til frodig gress, spesielt om våren og høsten.
✅ Gradvis fôrskifte – introduser nytt grovfôr og kraftfôr sakte over 7–10 dager.
✅ Riktig fôr – lavt sukkerinnhold (<10 % NSC – ikke-strukturelle karbohydrater).
✅ Unngå overvekt – hold hesten i moderat hold for å redusere risikoen.
✅ Regelmessig hovpleie – godt hovstell reduserer belastning på lamellene.

💡 Hester med EMS eller Cushings må ha spesielt tilpasset fôr og overvåkning!


📌 Oppsummering

🔴 Forfangenhet er en alvorlig tilstand som kan føre til livsvarige hovskader.
🔴 Tidlige tegn inkluderer varme i hovene, økt digitalpuls og stiv gange.
🔴 Vanlige årsaker er sukkerholdig fôr, overvekt og hormonelle lidelser.
🔴 Rask behandling og forebygging er avgjørende for hestens helse.

Lymfangitt

Lymfangitt er en betennelse i lymfesystemet, ofte forårsaket av en bakteriell infeksjon. Hos hester oppstår lymfangitt som regel i beina og kan føre til alvorlig hevelse, smerte og nedsatt bevegelse.

Årsaker til lymfangitt hos hest

  • Sår eller rifter: Bakterier (som Streptococcus eller Staphylococcus) kan trenge inn gjennom små sår, insektstikk eller muggutslett.
  • Dårlig blodsirkulasjon: Hvis hesten står stille over lengre tid eller har nedsatt lymfedrenasje, kan væske hope seg opp og skape grobunn for infeksjon.
  • Tidligere lymfangitt: Hester som har hatt lymfangitt før, har større risiko for å få det igjen.

Symptomer på lymfangitt

  • Kraftig hevelse i ett eller flere bein (oftest bakbein)
  • Varme og smerte i det berørte området
  • Hesten blir ofte halt eller uvillig til å bevege seg
  • Feber, nedsatt matlyst og slapphet kan forekomme ved alvorlige tilfeller
  • Sår som væsker (hvis infeksjonen er alvorlig)

Behandling av lymfangitt

  • Veterinærkontakt: Lymfangitt kan bli alvorlig raskt, så rask behandling er viktig.
  • Antibiotika og betennelsesdempende medisiner gis ofte for å bekjempe infeksjonen.
  • Bevegelse: Lett mosjon stimulerer blodsirkulasjonen og hjelper kroppen med å drenere væske.
  • Kjøling og massasje: Kjølebandasjer eller kaldt vann kan redusere hevelse.
  • Støttebandasjer kan brukes for å hjelpe til med drenasje, men må legges korrekt for å unngå trykkskader.

Forebygging

  • Rask behandling av sår og rifter for å hindre bakterieinfeksjon.
  • God hov- og hudpleie for å unngå mugg og småsår.
  • Regelmessig bevegelse for å stimulere lymfedrenasje.

Lymfangitt kan bli alvorlig hvis den ikke behandles tidlig, og i noen tilfeller kan hesten få kroniske problemer. Derfor er det viktig å følge med på symptomer og ta rask affære. 🐴

Magesår – EGUS – Equine Gastric Ulcer Syndrome

Magesår er en vanlig lidelse hos hester, spesielt hos konkurransehester, stressede individer og hester med uregelmessig fôring. Tilstanden oppstår når magesyre irriterer og skader slimhinnen i magesekken, og kan variere fra milde irritasjoner til dype sår.

📌 Årsaker til magesår hos hest

1️⃣ For lange perioder uten mat

  • Hestens mage produserer magesyre kontinuerlig (ikke bare når de spiser).
  • Uten grovfôr blir slimhinnen utsatt for syren, noe som øker risikoen for sår.

2️⃣ Høyt innhold av kraftfôr

  • Kraftfôr (særlig stivelse) stimulerer økt syreproduksjon.
  • Lite grovfôr og mye kraftfôr gir dårlig beskyttelse i magen.

3️⃣ Stress

  • Transport, konkurranser, miljøendringer og hierarkikonflikter kan bidra til sårutvikling.
  • Stress påvirker også tarmfloraen og kan forverre betennelser.

4️⃣ Intens trening

  • Økt fysisk aktivitet presser syren oppover i magen, der slimhinnen er mer sårbar.

5️⃣ Medisiner

  • Langvarig bruk av betennelsesdempende midler (NSAIDs, f.eks. Bute) kan irritere mageslimhinnen.

🩺 Symptomer på magesår

Symptomene varierer, men vanlige tegn er:

🔸 Nedsatt appetitt – spiser mindre eller plukker i maten.
🔸 Vekttap – mister kroppsfett og muskelmasse.
🔸 Dårlig hold og matt pels – kan se ut som «dårlig allmenntilstand».
🔸 Urolig under ridning – ømhet ved saling, bakbeinsproblemer, sur oppførsel.
🔸 Kolikksymptomer – milde, tilbakevendende tegn som rulling eller ubehag.
🔸 Gjesping og tygging i lufta – tegn på ubehag i magen.
🔸 Luftsvelging og gnaging på gjenstander – kan være forsøk på å lindre smerte.

💡 Noen hester viser få eller ingen tydelige symptomer, men kan likevel ha magesår!

🆘 Diagnose av magesår

Den eneste sikre måten å diagnostisere magesår på er via gastroskopi (kamera ned i magesekken). Veterinæren kan se:

  • Overfladiske irritasjoner
  • Små eller dype sår
  • Områder med betennelse

🛠️ Behandling av magesår

1️⃣ Medisinsk behandling

  • Omeprazol (GastroGard®) – reduserer syreproduksjonen og gir tid til tilheling.
  • Sukralfat – beskytter slimhinnen og fremmer heling.
  • Probiotika – hjelper med å stabilisere tarmfloraen.

2️⃣ Fôrtilpasning

  • Fri tilgang på grovfôr – spesielt høy av god kvalitet.
  • Unngå lange perioder uten mat (maks 4 timer faste).
  • Reduser stivelse – bytt ut kraftfôr med fett- og fiberbaserte alternativer.
  • Tilskudd som kan hjelpe: Linfrø, alfalfa (kan dempe magesyre), betfiber.

3️⃣ Reduser stress

  • Mer tid ute i paddock/beite med kamerater.
  • Unngå unødvendige miljøendringer og stressfaktorer.

4️⃣ Tilpasset trening

  • Unngå hard trening rett etter fôring.
  • La hesten spise litt før ridning (f.eks. litt høy eller alfalfa) for å beskytte magen.

🛡️ Forebygging av magesår

✅ Fri tilgang på grovfôr – holder magesyren i sjakk.
✅ Unngå lange perioder uten mat – små og hyppige måltider er best.
✅ Reduser kraftfôr – mindre stivelse, mer fiber.
✅ Skap et stressfritt miljø – rolig trening, faste rutiner, sosial kontakt.
✅ Bruk magevennlige tilskudd – f.eks. linfrøolje, betfiber, alfalfa.

📌 Oppsummering

🔴 Magesår er vanlig hos hester, spesielt de som trener mye eller har stressende liv.
🔴 Symptomer inkluderer dårlig appetitt, vekttap, irritabilitet og kolikk-lignende plager.
 🔴 Gastroskopi er eneste sikre diagnosemetode.
 🔴 Behandling inkluderer syrehemmere, tilpasset fôring og stressreduksjon.
 🔴 Forebygging handler om riktig fôring, stresskontroll og jevn tilgang på grovfôr.

Mugg

Mugg er en vanlig hudinfeksjon hos hester, som typisk rammer hovene og huden rundt de nederste delene av bena, spesielt i områder med høy luftfuktighet eller regn. Tilstanden forårsakes av bakterier, og kan føre til irritasjon, smerte og betennelse i de berørte områdene.

📌 Hva er mugg?

Mugg er en infeksjon i huden som ofte er forårsaket av bakterier, spesielt fuktige miljøer. Den rammer vanligvis koden og den nedre delen av bena, og kan oppstå etter at hesten har vært ute i våte forhold, eller når huden blir skadet eller irritert. Det kan også føre til hudsår og skorper.

Vanlige årsaker til mugg:

1️⃣ Fuktighet og våte forhold

  • Langvarig kontakt med vann eller fuktig gress kan gjøre huden mer utsatt for bakterier.
  • Regn, gjørme og fuktige staller kan bidra til utviklingen av mugg.

2️⃣ Skader på huden

  • Riper, små kutt eller irritasjon i huden gir bakterier en inngang for infeksjon.
  • Dårlig hygiene kan også øke risikoen for utvikling av mugg.

3️⃣ Svette

  • Hester som svetter mye, spesielt på bakbeina, kan ha større risiko for mugg fordi svette kan irritere huden.

4️⃣ Feil hovpleie

  • Dårlig eller uregelmessig trimming, eller bruk av sko som ikke passer, kan føre til problemer som igjen kan føre til mugg.

🩺 Symptomer på mugg

Symptomene på mugg kan variere, men de vanligste tegnene inkluderer:

🔸 Hovne og betente ben – spesielt på bakbeina og rundt hoven.
🔸 Skorper og sår – rundt kodeområdet eller på den nederste delen av benet.
🔸 Rød eller irritert hud – betent hud som ser rød ut.
🔸 Tørr eller skjellende hud – spesielt rundt området med skorper.
🔸 Lukt – infiserte områder kan ha en ubehagelig, ofte råtten lukt.
🔸 Halthet – hesten kan vise tegn på halthet hvis infeksjonen påvirker huden rundt hoven eller er smertefull.

🛠️ Behandling av mugg

Behandlingen av mugg innebærer vanligvis både hjemmepleie og i noen tilfeller veterinærbehandling. Målet er å redusere fuktigheten, rense infeksjonen og støtte helbredelsesprosessen.

1️⃣ Rensing og tørring

  • Vask de infiserte områdene forsiktig med mildt såpevann eller antiseptiske midler, som klorhexidin.
  • Tørk området grundig etter vask. Det er viktig at huden blir helt tørr før den får på seg bandasje eller annen behandling.
  • Unngå å bruke sterkt duftende produkter, da disse kan irritere huden ytterligere.

2️⃣ Bakteriedrepende salver og kremer

  • Påfør et antibakterielt middel eller soppdrepende salve, som f.eks. antibiotikakrem eller spesialprodukter som er utviklet for behandling av mugg.
  • Vanlige produkter kan inkludere hvit leire, zinksalve eller spesialkrem for å helbrede og beskytte huden.

3️⃣ Unngå fuktighet

  • Hold bena tørre og unngå kontakt med vann og gjørme. Hvis hesten er ute i vått vær, bør den få tørke ordentlig etterpå.
  • Bytt bandasjer regelmessig dersom du bruker dem, og sørg for at de ikke blir for fuktige.

4️⃣ Forbedre miljøet

  • Tørk stallområdet og sørg for at det er godt ventilert for å unngå fuktighet som kan fremme infeksjoner.
  • Hvis hesten står ute, sørg for at den har et tørt og rent område å stå i, og unngå gjørme og vannansamlinger.

5️⃣ Veterinærbehandling

  • I noen tilfeller kan det være nødvendig å konsultere en veterinær hvis infeksjonen ikke gir seg eller blir mer alvorlig. Veterinæren kan foreskrive kraftigere antibiotika eller andre spesialbehandlinger.
  • Hvis hesten har utviklet betennelse eller mer alvorlige sår, kan veterinæren anbefale mer aggressive behandlinger.

🛡️ Forebygging av mugg

Forebygging er den beste måten å unngå at hesten utvikler mugg. Her er noen tips for å redusere risikoen:

✅ Hold bena tørre – Sørg for at hestens ben er tørre etter regn eller svette. Det er viktig å tørke og rense bena daglig hvis hesten har vært i fuktige omgivelser.
✅ God hovpleie – Trim hovene regelmessig, og sørg for at hesten ikke står på våte underlag for lenge.
✅ Unngå lange perioder i gjørme – Hvis hesten er ute på beite, sørg for at beiteområdet er godt drenert og ikke for gjørmete.
✅ Bruk riktig dekken og bandasjer – For hester som er utsatt for mugg, kan det hjelpe å bruke spesialdekkener eller bandasjer for å beskytte bena mot fuktighet og irritasjon.
✅ Sjekk bena regelmessig – Undersøk bena for tegn på mugg, spesielt i vintermånedene eller i perioder med mye regn.

📌 Oppsummering

🔴 Mugg er en infeksjon som rammer hester, spesielt i den nederste delen av bena og rundt hovene. Den er forårsaket av fuktige forhold og bakterier.
🔴 Symptomer inkluderer sår, skorper, betent hud, og halthet.
🔴 Behandlingen innebærer rensing, tørring, bruk av antibakterielle midler, og forebygging av fuktighet.
🔴 God hovpleie, riktig stallmiljø og tørrhet er viktige for å unngå mugg.

Seneskade

Seneskader er vanlige skader hos hester, spesielt de som er aktive i sport eller arbeid. Sener er vev som kobler musklene til beinet, og seneskader kan oppstå når disse vevene blir overbelastet eller utsatt for stress. Skadene kan variere fra milde forstuvninger til mer alvorlige, kroniske problemer som kan føre til varig nedsatt funksjon.

📌 Årsaker til seneskader hos hest

1️⃣ Overbelastning

  • Hesten kan utvikle seneskader når den blir utsatt for for mye fysisk aktivitet uten tilstrekkelig hvile.
  • Spesielt risikabelt for konkurransehester og arbeidshester som utfører harde og repeterende bevegelser (f.eks. galopp, sprang eller dressur).

2️⃣ Trauma

  • Direkte skader fra et fall eller slag kan føre til brudd på sener.
  • Hester som er utsatt for hard trening eller harde underlag har større risiko for skade.

3️⃣ Feil trening eller belastning

  • Hvis hesten ikke får tilstrekkelig oppvarming før trening, eller plutselig øker intensiteten på treningen, kan senene bli overbelastet.
  • Ujevn belastning på bena (for eksempel ved dårlig sal eller feil gangart) kan føre til skader.

4️⃣ Alder og helse

  • Eldre hester kan ha svekkede sener som er mer utsatt for skader på grunn av redusert elastisitet og styrke i senevevet.
  • Hester som har hatt tidligere skader eller har genetisk predisposisjon kan også være mer utsatt.

🩺 Symptomer på seneskade

Symptomene på seneskader kan variere, men de vanligste tegnene inkluderer:

🔸 Hovne ben – senene blir ofte hovne, spesielt i den nedre delen av benet, som kan være et tegn på betennelse.
🔸 Halthet – hesten kan vise tegn på halthet, som kan være mild eller alvorlig avhengig av skadegrad.
🔸 Smerte eller ubehag – hesten kan vise tegn på smerte ved berøring, spesielt når du palperer senen.
🔸 Temperaturøkning – det berørte området kan være varmere enn andre deler av kroppen, et tegn på betennelse.
🔸 Kronisk stivhet – hvis skaden er langvarig eller ikke behandles, kan hesten utvikle en stivhet i bevegelsene, spesielt under trening.
🔸 Hevelse i senen eller området rundt – ofte synlig som en «puffy» hevelse over senen.

🛠️ Behandling av seneskader

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av seneskaden. Seneskader kan kategoriseres fra mindre betennelse (forstuing) til mer alvorlige brudd eller brist. Generelt innebærer behandlingen følgende steg:

1️⃣ Akutt behandling (de første 48 timene)

  • Hvile: Den første og viktigste behandlingen er å gi hesten hvile for å unngå ytterligere skade på senen.
  • Ising: Påfør is på området for å redusere hevelse og betennelse. Is bør påføres i 20-30 minutter flere ganger om dagen.
  • Bandasjering: Bruk en kompresjonsbandasje for å redusere hevelse og gi støtte til det berørte området. Unngå å pakke det for stramt, da dette kan forverre tilstanden.
  • Smertelindring: Veterinær kan foreskrive betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs, f.eks. firocoxib eller bute) for å redusere smerte og betennelse.

2️⃣ Langsiktig behandling

  • Fysioterapi: Når akutt betennelse har avtatt, kan fysioterapi hjelpe med å gjenopprette bevegelse og styrke i senen.
  • Støttebehandling: Bandasjer eller støttende bandasje kan fortsatt være nødvendig under lett trening for å unngå belastning på det skadde området.
  • Trening og rehabilitering: Gradvis økning i treningens intensitet, start med lett mosjon som turgåing, og unngå tunge belastninger før hesten er helt restituert.
  • Kirurgi (i alvorlige tilfeller): Ved store rupturer eller alvorlige brudd kan kirurgi være nødvendig. Veterinæren kan bruke forskjellige teknikker, som suturering av senen, for å reparere skaden.

3️⃣ Langsiktig rehabilitering og overvåkning

  • Hester som har hatt en seneskade, spesielt de med alvorlige eller gjentatte skader, kan trenge regelmessige vurderinger av en veterinær for å sikre at skaden leges ordentlig.
  • Etter alvorlige seneskader kan hesten ha behov for å gjennomgå en lang rehabiliteringsperiode, der treningen gradvis økes.

🛡️ Forebygging av seneskader

Selv om seneskader ikke alltid kan unngås, kan du ta flere tiltak for å redusere risikoen:

✅ Riktig oppvarming og nedkjøling – Sørg for at hesten varmes opp ordentlig før trening og får tilstrekkelig nedkjøling etter trening for å unngå belastning på senene.
✅ Unngå overbelastning – Øk treningsintensiteten gradvis for å unngå plutselige belastninger på senene.
✅ Korrekt utstyr og sal – Sørg for at hestens utstyr, inkludert sal og stigbøyler, er riktig tilpasset for å forhindre feilbelastning på bena.
✅ Balansere trening – Variere treningen slik at senene ikke blir utsatt for de samme bevegelsene hele tiden.
✅ Riktig fôring – Et balansert kosthold med tilstrekkelig med vitaminer, mineraler og proteiner for å støtte sunne sener.
✅ Regelmessig veterinærkontroll – Regelmessige undersøkelser kan bidra til å oppdage problemer tidlig og hindre at små skader utvikler seg til større problemer.

📌 Oppsummering

🔴 Seneskader er vanlige hos hester og kan oppstå på grunn av overbelastning, trauma eller feil trening.
🔴 Symptomer på seneskader inkluderer hovne ben, halthet, smerte ved berøring, og varme i området.
🔴 Behandling innebærer hvile, ising, bandasjering, smertelindring, og gradvis økning i aktivitet under rehabilitering.
🔴 Forebygging inkluderer riktig trening, oppvarming, og regelmessig veterinærtilsyn.