Her finner du oversikt over grunnleggende ferdigheter du trenger for å kunne utvikle deg som rytter
Basic fra Sentrert ridning (Sally Swift)
- Feeling – gjennom mykt blikk
- Pust – kontroll på kropp og energi
- Byggeklosser – sits i balanse
- Sentrering – lavt tyngdepunkt midt over hesten
Feeling – gjennom mykt blikk
Hva betyr “feeling”?
I ridning brukes ordet feeling (eller følelse) for å beskrive rytterens evne til å oppfatte hvordan hesten beveger seg, hva den trenger, og deretter tilpasse egne signaler presist og riktig.
Mykt og hardt blikk
Viktig
Hele poenget med å bruke mykt blikk er å kunne koble på FEELING, samtidig som du har kontroll på omgivelsene.
Hvordan du bruker synet ditt påvirker evnen til å bruke feeling veldig mye.
Hjernen din har to hjernehalvdeler. Den venstre er best på teori, og den høyre er best på å føle. (Svært forenklet forklart).
Disse to halvdelene samarbeider dårlig, og det er umulig å bruke begge like mye samtidig.
Når du rir er du avhengig av å både kunne se omgivelsene rundt deg, og samtidig fokusere på feeling.
Det er absolutt lettest å bruke feeling optimalt med øynene lukket. Men ettersom dette ikke lar seg kombinere med ridning, har man funnet en mellomløsning.
Vi kaller dette hardt og mykt blikk.
Det myke blikket gir deg mulighet til å ha øynene åpne, men likevel bruke din feeling optimalt.
Hardt blikk
Når du fokuserer blikket på et lite punkt kaller vi det “hardt blikk”
Du har sikkert hørt uttrykket “se hvor du rir”. Da er det lett å fokusere blikket hardt på et punkt du skal ri til. For eksempel bokstaven C.
Når du gjør dette bruker du venstre hjernehalvdel – den teoretiske.
Dette gjør at du mister evnen til å bruke feeling.
Mykt blikk
Åpne øynene – se rett fram – men ikke fokuser på noe bestemt.
Flytt fokus inn i din kropp – koble på feeling.
På denne måten har du full kontroll på omgivelsene gjennom synet ditt, men du vil kunne fokusere inn i kroppen og bruke din feeling optimalt.
Når du gjør dette bruker du den høyre hjernehalvdelen – den som føler
OBS: Husk at hensikten med å bruke mykt blikk er å kunne koble på FEELING, samtidig som du har kontroll på omgivelsene.
Pust – kontroll på kropp og energi
Pusten din påvirker både din og hesten sin kropp. Du kan bruke pusten til å slippe ut spenninger i kroppen.
Er du nervøs vil du ofte puste anstrengt, stramme muskelene og påvirke hesten negativt.
Gjennom å være bevisst på hvordan du puster kan du kontrollere egen kropp i stor grad.
En enkel øvelse er å sjekke hvordan du puster. Puster du med brystet eller magen. Ta deretter noen dype åndedrag, og kjenn hvordan du slapper av i kroppen.
Koble på feeling og kjenn etter at hele kroppen slapper av.
Er hesten stresset, vil dette også kunne roe den ned.
Byggeklosser – sits i balanse
Se for deg at du deler opp kroppen som den var laget av lego / byggeklosser.
Alle disse byggeklossene skal stables riktig oppå hverandre, slik at du sitter i balanse.
Her kan du lære å bruke din feeling til å sjekke og korrigere deg selv. Dette er mye mer effektivt enn at en ridelærer gjør dette for deg.
Byggeklossene:
- Hode
- Skuldre
- Albuer
- Håndledd
- Hender og fingre
- Overkropp
- Midtre del av kroppen
- Bekken
- Sittebein
- Lår
- Knær
- Legger
- Ankler
- Føtter
Øvelse:
Koble på feeling
Trekk pusten dypt og rolig – slipp den ut og kjenn at du slapper av i kroppen
Begynn deretter å gå gjennom en og en byggeklosse
Korriger ved behov
Se for øvrig mer om korrekt sits lengre ned i dokumentet.
Sentrering – lavt tyngdepunkt midt over hesten
Sentrering betyr å sitte i balanse midt over hesten med lavt tyngdepunkt.
Lavt tyngdepunkt gir bedre balanse
Se for deg at du står på ski i full fart nedover en bakke. Hva gjør du? Mest sannsynlig bøyer du knær og overkropp – senker tyngdepunktet ditt. Dette gir bedre balanse.
Høyt tyngdepunkt gir dårlig balanse.
Det samme gjelder i ridning. Tyngdepunktet ditt må være lavt og sentrert rundt bekken og sete.
Eksempel:
Hesten kaster seg til siden og springer avgårde. Du mister balansen og reagerer med å løfte hendene høyt opp, mens du drar febrilsk i tøylene for å få tilbake kontrollen.
Når dette skjer flyttes sentrum og tyngdepunkt opp i overkroppen, og du vil få langt mindre balanse og kontroll.
Overkroppen vil svaie som et tre i sterk vind, og sjansen for å falle av er stor.
Fokuser på lavt tyngdepunkt – bekken og sete.
Senk hender, kontroll pust – kontroll hest
Alltid i balanse midt over hesten
Du skal alltid sitte i balanse midt over hesten, med vekten jevnt fordelt.
Du kan bruke vekt som hjelper, men dette skal skje uten at du mister sentrering.
Eksempel:
Du skal flytte hesten sidelengs for innvendig sjenkel. Hesten svarer dårlig og du klemmer hardere med sjenkel.
Her er det klassisk feil at man knekker sammen i hoften, noe som fører til grov feil i sits og sentrering.
Sits
Din sits påvirker hesten svært mye. Sitter du skjevt vil du belaste hesten feil, og dette kan skade hesten. I tillegg vil dine signaler bli forstyrret av feil sits.
Grunnleggende sits er den loddrette sitsen. Her sitter du i balanse midt over hesten, med alle kroppsdeler jevnt over hverandre.
Her skal du kunne lage en rett linje som skal gå fra ditt øre, gjennom skulder, midt gjennom hoften og treffe rett bak hæl.
Se bilde herunder:
Det finnes tre typer sits:
- Loddrett sits
- 3-punkt sits
- 2-punkt sits
Basic forståelse av kommunikasjon under ridning
Basic forståelse av kommunikasjon under ridning
Press og ettergift
Ridning handler om å kommunisere med hesten gjennom å veksle mellom press og ettergift.
Ettergift betyr at press forsvinner og hesten opplever dette som en belønning.
Eksempel:
- Du legger på et press – f.eks. trykker med sjenkel for å be hesten om å gå fram
- Hesten går fram – den svarer riktig på presset
- Du tar bort presset (slutter å trykke med sjenkel) – gir ettergift
- Dette forteller hesten at den har svart riktig på din kommando
Hvordan vet du når du skal gi press, hvor og hvor mye?
Hvordan vet du når du skal gi ettergift, hvor og hvor mye?
Det er nettopp her “feeling” er avgjørende. Du må trene på å føle hva hesten trenger, og ikke minst hvilken respons den gir deg på dine signaler.
Timing
Timing betyr å gi press / ettergift nøyaktig på riktig tidspunkt
For eksempel: Du presser med sjenkel for å be hesten om å gå fram. I det øyeblikket hesten tenker fram, skal presset forsvinne – ettergift.
Hvis hesten går fram og du fortsetter å presse med sjenkel, vil hesten tro at den har svart feil på spørsmålet ditt, ettersom den ikke får noen belønning gjennom ettergift
Feil timing vil gjøre hesten forvirret og frustrert, og ofte kan dette føre til at hesten slutter å lytte til deg. Du vil kunne oppleve dette som at hesten er ulydig, men den forstår rett og slett ikke hva du prøver å si.
Riktig timing gjør det lett for hesten å forstå når den gir deg riktig svar, og kommunikasjonen blir mye lettere
Volum
Se for deg at du skal høre på musikk. Volumknappen går fra 0-10. Volum 0 betyr helt stille, ingen musikk. Volum 10 betyr brølende høyt så du sprenger høyttaleren.
Se for deg at du bruker samme volum-skala når du jobber med hesten.
Mål er lavt volum
Målet er å kunne kommunisere med hesten gjennom svært lette signaler / lavt volum. Det beste er at all kommunikasjon foregår mellom volum 0-3.
I praksis vil man likevel kunne oppleve at man må bruke hele skalaen av volum, fra lavt til veldig høyt.
Hvordan bruke volum
- Start alltid på volum 1. Avvent svar.
- Hvis du ikke får svar – øk presset til volum 2.
- Fortsett deretter å øke press / volum – TIL DU FÅR RIKTIG SVAR
- I det øyeblikket du får riktig svar – VOLUM 0 – ØYEBLIKKELIG ETTERGIFT
Det er nettopp her du får bruk for din evne til feeling (føl hvor mye volum – føl hestens respons), samt din evne til timing (kontroll på når du presser og når du gir ettergift).
Fullfør kommandoen
Det er svært viktig å fullføre med press / øke volum til hesten gir deg riktig svar.
Det verste du kan gjøre er å øke til f.eks. volum 5 – hesten svarer fortsatt ikke – du gir opp og gir ettergift (volum 0). Da lærer du hesten å IKKE REAGERE på press.
Da får du en hest som slutter å kommunisere, og den vil da ikke reagere på dine signaler.
Hva kan brukes for å øke volum
Sete
Sjenkel – fra lett klem – til hardere kick
Stemme
Pisk – fra lett touch – til hardere rapp
Hest i balanse
All klassisk riding er basert på prinsippene til dressurriding. Dette gjelder uansett om du ønsker å ri sprang, dressur eller andre grener.
Dressurridning handler om følgende:
- Ri hesten i balanse
- Ri hesten sterk og smidig
- Ri hesten lydig
- Gjennom dette holde hesten frisk
Hesten er bygd for flukt
Hesten er et fluktdyr. Det betyr at når det oppstår en fare, er hesten avhengig av å kunne øke farten fra 0-100 så raskt som overhodet mulig.
Se for deg at du skal springe et sprintløp. Hvordan stiller du deg opp? Se for deg en sprintløper på startstreken. Han står bøyd med vekten framover, klar til å skyve fra med beina og gå raskt opp i fart.
Hesten er bygd etter de samme prinsippene; Mest vekt framover – bakbeina skyver i fra og skaper fart.
Hvis du ser hesten fra siden og deler den i to, vil du se at pga hode og hals er det mer hest på høyre enn venstre side på bildet herunder. Det vil si at den har mer vekt på framparten enn på bakparten.
Bakbeina brukes i større grad til å skyve hesten fram, ikke til å bære vekt.
I praksis vil dette fungere på samme måte som hos en person som står klar til å sprinte.
Uten rytter på ryggen vil hesten være i naturlig balanse.
Hvordan rytter påvirker hestens balanse
En rytter vil derimot ødelegge denne naturlige balansen, da rytteren vil tilføre for mye vekt på framparten.
Dette kan vise seg gjennom stress, hesten springer, blir tung i hånden, sterk, vanskelig etc. Hesten vil senke ryggen, skyve ut underhalsen, og ofte holde hodet unormalt høyt. Den kan også dra hodet ned og inn mot brystkassen for å unnslippe rytterens innvirkning.
Samling
Løsningen blir da å lære hesten å flytte sin vekt mer bakover på bakbeina. Når dette skjer vil den også løfte ryggen, manken, magemusklene og brystmusklene. Halsen vil naturlig hvelve seg og hodet vil komme ned.
På fagspråket kalles dette for samling.
Herunder ser du tre stadier av samling:
Stadium 1: Hesten finner sin balanse, strekker seg ned og fram, men begynner å løfte ryggen og har litt mer vekt bakover.
Stadium 2: Her har hesten tydelig flyttet vekt bakover, løftet rygg, manke, magemuskler og bryst. Halsen er hvelvet rund og hodet kommer naturlig ned til tøylen.
Stadium 3: Her har hesten flyttet så mye vekt bakover, at det er meget lett å se forskjell. Dette oppnås kun i de høyere øvelsene innen dressur, og kan ta mange år og oppnå.